Vi var på Tusenfryd (dagen før det nasjonale helvette). Det var en varm dag. Og en lang dag. Men det var morsomt, men ikke akkurat som da man var barn. Da løp man rundt og tok de samme karusellene om igjen og om igjen. Og det var unødvendig mye karusell press. Nå var det derimot mye mer behagelig. Og mye mer romantisk, ettersom jeg endelig fikk oppfylt min tenåringsdrøm om å være med en kjæreste på Tusenfryd.
Vi varmet opp med huska, mini-bergogdalbanen Dragen, dernest Blekkspruten før vi turde å ta noe med mer adrenalinkick. Vi tok alle bergogdalbanene, til og med SpeedMonster. Som vi i utgangspunktet hadde utelukket. Den var sikkelig gøy, veldig behagelig, til og med kontrollerte hr forloved måtte gi fra seg noen hvin. Han løftet i midlertidig aldri armene sine i fryd, og så ut som en kattemann på alle action-bildene Jeg så mongo ut. Vi endte altså ikke opp med å kjøpe noen
karusellbilder. Men vi satt oss inn i en cowboybooth. Så spiste vi en hel pizza. Men vi har vokst fra sukkerspinn og smokk-kjærlighet.
Tusenfryd var gøy! Og de hadde mange plastikkfigurer å ta bilde av. Det eneste kjedelige var at vår skyss, min gode mor, rotet bort bilen i oslo sentrum. Så det tok tre timer å finne den. Så vi sutret som alle småbarna som forlot Tusenfryd helt utslitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar