2. jul. 2011

Bokorm//La meg synge deg stille sanger

Det er sommer, og da pløyer jeg gjennom bok etter bok. Denne ble jeg ferdig med i natt. Boken er absolutt lesbar, veldig godt språk. Men jeg synes denne boken tok ltt vel av. Tragedie på tragedie og den ene følesen sterkere enn den andre. Til slutt ble det så mye at jeg ikke lenger klarte å engasjere meg i historien.
SPOILER ALERT!!: På de siste sidene rabler forfattern i vei med to sider med livsråd og filosofier, så det hele virker helt mot sin hensikt. For en unaturlig slutt. GOOD damn. Ble rett og slett lettet når boken var ferdig. Forfatteren kunne mye heller fortsatt boken 50 sider, og subtilt puttet inn sine visdomsord. Ble litt FOR rødvinsdrikkende for min smak. Som regel er jeg en fan av når man plutselig i en bok kommer til det punktet hvor man får en aha opplevelse; "Det er tittelen, det er derfor!!". Men i denne boken ble dete gang på gang konstantert og etterhvert  så ble jeg litt; "takktakk, nå er det nok, gleden er ødelagt". Side opp og ned med setningen "la meg synge deg stille sanger". Jada!

Men hun skal ha for vært gode person skildringer, ogidyllisk scenario. Føler at det var en bok som var verdt å lese, til en viss grad, og anbefaler den til en viss grad. Men synes den i grunn og bunn er litt opp hypet altså!

Ternigkast: 3

Ingen kommentarer: