BOKstavelig talt

I Rosablokken foregår det nå en liten dille; stopmotion klipp. iPod ftw. Da kan dere tro jeg ble begeistret da jeg kom over denne videoen på Ideas to steal. Interiør OG stopmotion (og bøker selvsagt). Tror jeg skal prøve meg på en liten fargekoding selv, tiltross for mye svarte bøker.

Hvordan har du bøkene dine?

Oompa loompa inspirasjon.

Forrige uke, så jeg Tim Burtons Charlie og sjokoladefabrikken to ganger på to dager. Jeg har jo sett den opptil fler ganger før, men nå inspirerte oompaloompane meg. De klare fargene og de ville mønstrene, for å ikke snakke om synkrondansingen. Den største inspirasjonen er fargekombinasjonen; lyseblått og lett sennepsgul.

Bildene er hentet her, men er opprinnelig fra Tim Burtons Charlie og sjokoladefabrikken 2005.

Badet har jeg lenge ville malt lyseblått (jeg kjenner meg helt vill etter lyseblått), med detaljer i en kontrast farge som rød. Men kan man få for mye lyseblått?

Se for dere dette: På soverommet vårt, i grunn et miserabelt syn, er det innebygd garderobe fra sektitallet. Den dekker en hel vegg, og er nå falmende hvitmaling og dører på skakke. Hva om jeg maler hele den veggen lyseblå, og knottene sennepsgule. Innmaten i garderoben blir og sennepsgul/ lyseblå (om jeg gidder).
 Jeg tror det blir dødskult. 

Ser dere det for dere? Blir det for mye? Noen som har tips på "renovering" av innebygd garderobe? Eller bruk av sterkefarger i hjemmet. Jeg har liksom aldri hatt noe hjem å male før nå. Tips mottas med stor entusiasme.

Her kommer det store fargeklæsjer til dere.

Den-store -høst-spise-dagen.

Det beste med høst, er fårikål. Det er ingenting jeg ikke elsker med fårikål. Det er lett å lage, det er billig, det lukter deilig, det er mye, det blir bedre og bedre, det er høytidelig og hverdagslig på samme tid og det smaker himmelsk.

Jeg begynte å lage fårikål så og si med engang jeg flyttet hjemmeifra. I kollektiv, på studenthjem, fårikålen skulle kokes samme hva. Selv om alle hatet lukten og jeg måtte bruke seks kjeler uten lokk. I år har jeg en sikkelig fårikål kjele med lokk. Det er deilig.

Når man lager fårikål er det koselig å ha besøk av folk som elsker fårikål. Og man har alltid nok. I går kokte vi sammen 2 kilo kål og to kilo kjøtt, og vi har igjen nok til en søndagsmiddag.

Det tar så lang tid å lage, at forventningene eskalerer. Men fårikålen innfrir alltid.  Den første fårikålen er den beste høstkvelden.

Har du hatt din første fårikål enda?

Kjolen som sier jaaaaa

Om ett år og 5 dager, har vi vært gift i fem dager. Helt utrolig å tenke på. Det er fortsatt lenge til. Men nå kan planlegging endelig begynne for fullt. Hodet mitt er stappfullt av ideer som jeg bare venter på å komme igang med. Jeg har tenkt å skrive ett lengre innlegg om alle forberedelser og bryllupsplaner.

Jeg har i dag store bryllupsnyheter; i dag kom brudekjolen!
Kjolen er jo hemmelig for hr Forloved. Så jeg kommer ikke til å poste noe klart bilde eller særlig beskrivelse. Kjolen er kjoler over alle kjoler. Min mor og jeg satt i påsken og tittet på kjoler på internettet. Og da fant vi kjolen jeg aldri kom over. Perfekt for meg, perfekt for vårt sensommer avslappede gårdsbryllup.

Problemet var bare at kjolen koster 17 000 kroner. Skjønner du? Men løsningen var som vanlig Kina. Kanskje litt upolitisk korrekt. Men jeg fant en skredder på Ebay, som hadde spesialisert seg på min drømmekjole. Og vent til du hører prisen: 1200 kroner. Upolitisk korrekt. Men jeg har ikke lyst eller råd til å bruke like mye penger på en kjole som på en mops.

Men iallefall, i juni bestillt jeg og min gooode venninne kjolen. Og så har jeg ventet og ventet. Helt til i dag.

I forhold til i en brudebutikk, hvor ventetiden er opptil 6 mnd, så fikk jeg den fort. I går eskalerte ventetiden, da jeg fikk tracket pakken på Gardermoen, og at den skulle komme klokken 1800. Men den kom ikke før i dag.

Du kan tro jeg har vært et nervevrak de siste 24 timene. Så mye følelser, forventninger til en kjole. Det er jo kjolen med stor K. Så fikk jeg pakket den ut. Første frykt beseiret: kjolen har fin farge, og er fint sydd.

Kjolen er en "lace up". Jeg og min mor har ikke peiling på "lace up". Dermed ble reultatet ikke bra. Jeg ble så skuffa. Jeg så ikke så bra ut, kjentes ikke ut som en brudekjole. Skal jeg gifte meg i?

Etterpå satt jeg molefonken. Min mor prøvde å oppmuntre meg. Og jeg kom halvveis på gli. Det tristeste jeg vet er en trist brud, og det var sikkelig trist å være en trist brud.

Men SÅ kom min gode stemor. BesteSol som har jobbet på agape. Hun kan "lace up". Plutselig satt kjolen som et skudd. Jeg ble så fin, og jeg ble så rørt. Tårene bare rant. Enda en klisje oppfylt: kjolen som sier ja! Det var så deilig.

Blurret ut så ikke hr Forloved ser kjolen. Måtte liksom illiustrere.

Så nå gjenstår bare sko og alt annet!

Men til andre kommende bruder; anbefaler på det sterkeste skreddersydde kjoler fra Kina. Min skredder var fantastisk service innstilt. Og mye hyggeligere enn personalet jeg kom i kontakt med på feks Belle Amie i Bergen (noe som er en utrivelig historie jeg ikke vil ta med i dette hyggelige innlegget). Det gikk mye fortere. Og den ferdige kjolen er så fin. Og hadde den ikke vært så fin, hadde det ikke vært verdens undergang å finne en ny, pga prisen. Emosjonelt hadde det vært litt verre.

Men nå er jeg lettet og glad og vil prøve den igjen. Tror det er bra den skal være igjen på Jessheim, så jeg ikke går rundt med den i Bergen.

Hurra; kjolen saa jaaa!

Free Crappy Portrait

For en glede! Slik tolkes vi av Crayon-kunstneren Nick. Genialt. Definitivt dagens latter.
Dette bilde skal inn i en ramme av gull og opp på veggen!

Er ikke dette en ganske korrekt tegning av oss? Liker at kyllingvingen har fått så stor plass. Er det bare jeg som er så glad i kyllingvinger?

Apropos bryllup

Min gode vennine Nina hadde en suveren bryllups idé; 60 talls-Bollywood-inspirert (adjektiv bonanza) masse dans. Det hadde vært et spenstig innslag i bryllupet, mye latter og morro. det er bare å si ifra om du vil være med. Det er jo tidenes bryllups dans.

Hva synes du? Jeg er med!

På med brylkrem og ta toget til Atna.

Midt i Hedmarken, langt inn i skogen ligger Glopheim Kafe. Kafeen ligger i tettstedet Atna, som verken kan skryte av stor befolkning eller flotte fasiliteter.men det har nå i allefall Norges kuleste øl (med undertitler som; nakenbad og ryper) og kafen med stor Kog F.

Jeg tror hele reisefølget var rimelig imponert over Glopheim Kafe. Hadde denne kafen hatt beligghenhet i Bergen, hadde den nok vært den mest besøkte kafen i byen. Men flaks for lille Glopheim kafe at den ligger i lille Atna, for denne kafen fortjener ikke slitasjen som storbyen ville ha gitt den!

Dette er en unik kafe, som faktisk er bevart av Riksantvikaren på grunn av at den er i samme forfatning som den var da den ble bygget på 50 tallet. Inventaret er restaurert og faktisk autentisk med en 50 talls kafe. Den har jukeboks, kronespill, solo, gamle reklameartikler, respatex bord, og til og med personale som er så hyggelige som det bare går ann å være på 50 tallet. Nei dette var en unik kafe opplevelse. Spesielt gøy var det å snurre i gang sanger fra Jukeboxen, Bob Dylan og Beach Boys.

Lokal råner fra Atna

Hr Forloved med drømmelampa i bakgrunnen.

Solo i rett kontekst.

Negerdame har de til og med.

Fr Søster prøver seg på el jukboxo.

Fasan a l`Orange

Jeg er ganske glad i å lage mat. Lager ganske god mat. Liker å prøve meg frem og liker søndager med masse matprogram. I dag fikk jeg tidenes tv sjokk. Junior masterchef Australia; 12 åringer som lager mat, ikke på en søt måte, men på en utrolig voksen og raffinert måte. De vet hvordan man skal tilbrede hummer og fasan. De har til og med smakt på trøffel. Jeg er totalt tatt av vinden. Mitt barn skal spesialisere seg på matlaging fra første stund (jeg skal ha en som spesialiserer seg på mat, hr forloved en som spesialisere seg på musikk).  De lager Fasan normandi. Fasan med cherryeddiksaus. Olala!