26. sep. 2011

Foto-rull: 1 år med mopsen.



Tenk at i går, da var det 1 år siden vi hentet mopsen i Drammen. Tiden har gått innmari  fort, men så utrolig mye har skjedd. Han har gått fra å være en valp på 1,7 kilo til å bli en voksen mops på 8,4 kilo. Han bruker ikke lenger et halvt år på et lite bein, men kan nå sluke i allefall 6 griseører i uka. han leker ikke lenger så mye med pipe leker, men elsker fortastt bamser og kopper. Før klarte han ikke å ødelegge bamser, mens nå elsker han å spise vatten som er inne i de. Han er ikke lenger uimotståelig nusselig men sikkelig plagsom, men en entusiatisk venn som kan oppføre seg. Men han bjeffingen hans har blitt mer plagsom da. 

Jeg må innrømme at det var sikkelig slitsomt å få en valp i hus. Ai så mye ansvar og jobb. Og ikke minst bekymring. Jeg bekymer meg fortsatt grenseløst for han, og det er ikke rart, så mye han har vært hos dyrlegen. Men  alt strev til tross; han er verdt det. Han er en så integrert del av oss. Vi er rett og slett en flokk. Kan ikke se for meg en hverdag uten han, og gruer meg til den dagen han ikke er her mer (ja jeg vet han er ung, men man vet jo at kjæledyr ikke varer like lenge som oss). 

Etter at vi fikk hund har jeg begynt å skjønne foreldre rollen bedre. Jeg kan virkelig ikke fatte at mamma og pappa lot meg dra et halvt år til sør amerika som 19 åring. Jeg tør så vidt å overlate mopsen til andre. ALDRI om han skal få reise ut i verden for å finne seg selv. NIKS. Og jeg har innsett hvor godt mamma og pappa egentlig kjenner meg. Jeg vet nøyaktig hva mopsen trenger, hvorfor han oppfører seg sånn og sånn, vel, noen ganger tar min hypokondori over da. Og alle forventningene man har til en hund ( om at han skal holde seg frisk , ha det bra, osv), jeg kan bare forestille meg hvordan foreldre har det. Jeg fikk sorg i hjerte da vi fant ut at han hadde en kronisk skade, det var helt grusomt. Tenker på foreldre til barn som ikke får de samme forutsetningene som andre barn, det må være tøft! 

Vel mopsen har lært meg en hel del.

Dette ble et ganske sentimentalt innlegg. Men han er en sånn ufattelig fin hund. Gleder meg til å se han i kveld. 

Her kan du finne fler innlegg om mopsen. Han er så skjønn.
f

1 kommentar:

Anonym sa...

Gratulerer med ett år! Det er en nydelig hund:) (jeg vil også ha en mops^^)