Lidyll har en utfordring, jeg slenger meg på igjen. Denne gangen skulle vi vise frem våre selvportretter. Mitt bidrag er noen bilder jeg hadde liggende på bloggen. Her er blider fra rosaballkjole til i dag.
Her jeg jeg stolt ( ja; dette er mitt jeg-er-så-stolt-men-prøver-å-skjule-det-ved-å-se-forlegen-ut blikk) som en høne. i mammas hjemmelagde knallrosa ballkjole. Jeg skulle på ball, og idag skulle jeg ønske jeg hadde ballkjolen.
Som tennåring var jeg veldig glad i rommet mitt. Det ser kanskje ikke sånn ut, men alle tingene er sirlig plassert, og høyt elsket. Legg merke til fantastiske detaljer som gulglitterplysbok, bilder av avstandsforelskelsen innrammet på veggen, pennybøker og rester av barndomslekene. Legg til muggen og hengslete så har du sikkelig tenåring. Alle Hanson plakatene er i allefall nede, de var ooooveralt; vegger, dør, tak og vinduer. Skulle ønske jeg hadde bilde av det.
Og slik ser jeg ut nå. Komfortabel med min stil. Neida. Bare tuller. Halloween på sfo. Barna ble redde.
Slik ser jeg ut til vanlig nå. Glad, koselig, rar og snill. Og bekymra.
På bloggen prøv(er)de jeg å holde en litt anonym profil og ikke altfor personlig, men personlige bilder begynte å dukke opp titt og ofte. Men det er greit, så lenge det ikke blir for personlig, og negativitet er helt utelukket her. Dette skal være et positivt sted, som gir meg både inspirasjon, glede og en digital minnebok. Jeg koser meg med bloggen.
Takk for utfordringen! Jeg er spent på se de litt mer skjulte bloggernes ansikter :)