Jeg så meg nødt..

til å bytte url og navn på bloggen.

Hokuspokusfillijokus er altfor langt og skrevet feil og totalt tilfeldig.

Men velkommen til RosaBlokken.

Fordi vi bor i en rosa blokk.

totalt utilfeldig!

Valpedagbok

Denne uken er det litt mopsenostalgi i Rosablokken. Det er jo 1 års jubileum for å ha mopsen i hus. Jeg liker både mopsen og jubileum jeg.

jeg er og veldig glad i å lage små bøker for alt mulig, og her en forleden dag fant jeg igjen valpedagboken fra de første ukene med mopsen. Forrige høst ble jo mildt sagt overstokk og stein kaotisk så valpedagboka er ikke særlig lang men den er utrolig søt.

Der står det små detaljer som jeg nesten helt hadde glemt. Sånn for eksempel at vi lå på madrass foran buret hans på kjøkkenet de første dagene. Og når han begynte å pipe sang hr forloved for han, eller så la vi to fingre på pannen hans så sovnet han med en gang. Eller at de første dagene var hele huset våkne som tente lys i 6 tiden og bare koste med valpen. Og at vi gikk rundt i joggeklær og plutselig fikk kontakt med nesten alle naboene i blokken.

Jeg husker at vi hadde hatt mopsen i ca ett døgn før vi var overbevist om at han hadde kennelhoste, fordi han hostet litt, og måtte til dyrlegen. Jeg husker at vi synes det var verdt å betale 500 kroner bare for å høre at han var en frisk og fin valp.

Vi fulgte også et strengt sosialiseringsskjema, så hver uke møtte han en skjeggete mann, tok bussen, møtte barn, stor hund, liten hund og katt. Og så videre Og så videre. Han er relativt sosialisert nå. 

Har du hatt valp? Hvordan gjorde du det i begynnelsen?

Foto-rull: 1 år med mopsen.

Tenk at i går, da var det 1 år siden vi hentet mopsen i Drammen. Tiden har gått innmari  fort, men så utrolig mye har skjedd. Han har gått fra å være en valp på 1,7 kilo til å bli en voksen mops på 8,4 kilo. Han bruker ikke lenger et halvt år på et lite bein, men kan nå sluke i allefall 6 griseører i uka. han leker ikke lenger så mye med pipe leker, men elsker fortastt bamser og kopper. Før klarte han ikke å ødelegge bamser, mens nå elsker han å spise vatten som er inne i de. Han er ikke lenger uimotståelig nusselig men sikkelig plagsom, men en entusiatisk venn som kan oppføre seg. Men han bjeffingen hans har blitt mer plagsom da. 

Jeg må innrømme at det var sikkelig slitsomt å få en valp i hus. Ai så mye ansvar og jobb. Og ikke minst bekymring. Jeg bekymer meg fortsatt grenseløst for han, og det er ikke rart, så mye han har vært hos dyrlegen. Men  alt strev til tross; han er verdt det. Han er en så integrert del av oss. Vi er rett og slett en flokk. Kan ikke se for meg en hverdag uten han, og gruer meg til den dagen han ikke er her mer (ja jeg vet han er ung, men man vet jo at kjæledyr ikke varer like lenge som oss). 

Etter at vi fikk hund har jeg begynt å skjønne foreldre rollen bedre. Jeg kan virkelig ikke fatte at mamma og pappa lot meg dra et halvt år til sør amerika som 19 åring. Jeg tør så vidt å overlate mopsen til andre. ALDRI om han skal få reise ut i verden for å finne seg selv. NIKS. Og jeg har innsett hvor godt mamma og pappa egentlig kjenner meg. Jeg vet nøyaktig hva mopsen trenger, hvorfor han oppfører seg sånn og sånn, vel, noen ganger tar min hypokondori over da. Og alle forventningene man har til en hund ( om at han skal holde seg frisk , ha det bra, osv), jeg kan bare forestille meg hvordan foreldre har det. Jeg fikk sorg i hjerte da vi fant ut at han hadde en kronisk skade, det var helt grusomt. Tenker på foreldre til barn som ikke får de samme forutsetningene som andre barn, det må være tøft! 

Vel mopsen har lært meg en hel del.

Dette ble et ganske sentimentalt innlegg. Men han er en sånn ufattelig fin hund. Gleder meg til å se han i kveld. 

Her kan du finne fler innlegg om mopsen. Han er så skjønn.

f

I helgen har vi:

- vært på Ekko festivalen og sett på Planningtorock og noen andre.

- nattfest med min søster.

gått rundt, sett og blitt inspirert på Interiørmessen i Bergen.

spist speilegg til lunsj på kafe, shoppet vaser på Søstrene Grene , store OG små.

Det var høydepunktene, men det var en god helg videre med god mat, rydding og vaksing og avslapping.  Litt ommøblering og bilde opphenging. Og lesing om hvordan kvinnenes rolle forandret seg i overgangen fra føydal samfunnet til det industrielle samfunnet. Veldig spennde!

Bra helg? Thumps up, ned? 

Prosjekt-kreativ103: Susseputa

Denne uka har jeg laget en kjærlighetsgave til hr Forloved. Vi arvet en megastor dunpute av Den populære tante B ( alle burde ha en tante B, og en tante A og en tante AB). Så jeg gikk til innkjøp av et gigantsisk hvitt putetrekk. Hr Forloved her helt forelsket i megaputen og føler han sover i en kjempe sin seng når han ligger på den.

Så med dette utgangspunktet tenkte jeg at jeg skulle lage noe søtt til han jeg er så glad i.

....først såååååå

• Klipte ut bokstaver og deretter stoff. Jeg gikk for ulikt stoff på hver bokstav bare for å være litt crazy.

...og

• Fant frem strykebrettet og strøk alt materialet fritt for skrukker.

etterpå var det viktig å

• finne den perfekte plasseringen..

..før

• jeg begynte å så på bokstavene med zikkzakk søm. Det er aller første gang je har sydd kronglete ting med zikkzakk, så jeg ble kokendes varm og kjempe nervøs. 

Og her er det ferdige resultatet. Jeg ble fornøyd, hr Forloved ble fornøyd og mopsen brydde seg ikke så mye egentlig. iPod kameraet rettferdiggjør virkelig ikke puta, men siden det digitale kameraet mitt er nede for telling, må det bare bli sånn. Susse-puta skal ut i verden. 



Dette prosjektet kvidde jeg meg litt for. Så for meg mange skumle scenarioer, som et sammensydd putetrekk, bulkete bokstaver, skjeive bokstaver, en maskin som hengte seg opp og ødela alt. Men det gikk som en lek, og nå føler jeg meg som en verdens mester som kan klare alt, så lenge det inneholder bokstaver og zikkzakk søm.