Bokorm//Idas dans

I frykt for å kjede dere, med å være nok en blogger som blogger om Gunnhild Corwins bok om hvordan det er å være mor til en kreftsyk datter, så synes jeg at boken fortjente litt spalteplass her.

Det er en helt utrolig velskrevet, ærlig og gripende bok. Boka gir innsikt i en fjern hverdag (for meg i allefall), og kunnskap om hva kreft egentlig gjør med deg, både som pasient og pårørende. Itillegg bruker hun noen sider på å bryte ned "etablerte sannheter", noe jeg er stor fan av. Men fremfor alt er det en vakker bok om hele familien Corwin.

Det er grusomt å tenke på at den er sann, og ikke en onsdagsfilm på TvNorge. Jeg vil ikke gå noe dypere inn på handlingen, men anbefaler den på det varmeste. Tåregaranti.

Føles litt banalt å gi denne boken et terningskast, men den får i allefall en 6'er.

Så til min kusine Mari; den er verdt å lese.

Bokorm//La meg synge deg stille sanger

Det er sommer, og da pløyer jeg gjennom bok etter bok. Denne ble jeg ferdig med i natt. Boken er absolutt lesbar, veldig godt språk. Men jeg synes denne boken tok ltt vel av. Tragedie på tragedie og den ene følesen sterkere enn den andre. Til slutt ble det så mye at jeg ikke lenger klarte å engasjere meg i historien.
SPOILER ALERT!!: På de siste sidene rabler forfattern i vei med to sider med livsråd og filosofier, så det hele virker helt mot sin hensikt. For en unaturlig slutt. GOOD damn. Ble rett og slett lettet når boken var ferdig. Forfatteren kunne mye heller fortsatt boken 50 sider, og subtilt puttet inn sine visdomsord. Ble litt FOR rødvinsdrikkende for min smak. Som regel er jeg en fan av når man plutselig i en bok kommer til det punktet hvor man får en aha opplevelse; "Det er tittelen, det er derfor!!". Men i denne boken ble dete gang på gang konstantert og etterhvert  så ble jeg litt; "takktakk, nå er det nok, gleden er ødelagt". Side opp og ned med setningen "la meg synge deg stille sanger". Jada!

Men hun skal ha for vært gode person skildringer, ogidyllisk scenario. Føler at det var en bok som var verdt å lese, til en viss grad, og anbefaler den til en viss grad. Men synes den i grunn og bunn er litt opp hypet altså!

Ternigkast: 3

Bokorm//Meg eier ingen.

Det var da fryktelig lenge siden jeg har skrevet en bokanmeldelse. Men det er verdt ett forsøk. Dette er i allefall en bok jeg anbefaler. I allefall for de som liker menneskelige relasjoner og oppveksts romaner (jeg liker begge).  Og ikke minst alkohol.

Boka er lettlest og fornøyelig og sår og gir bra samfunns beskrivelser fra det svenske industri samfunnet på 1970 tallet. Nå er ikke jeg en littraturviter, så jeg skal ikke gå noe særlig analytisk til verk. Men forfatteren Åsa Linderborg skriver veldig subtilt og flytende. Siden dette er en bok bassert på hennes oppvekst alene med sin far, ble jeg både stolt og rørt på farens veiene. En veldig skjønn bok!

Terningkast: 5