Kvinnedagen er en dag jeg liker å markere. Er ikke så god på høytidstemning og glemmer gjerne fastelaven (selv om jeg er glad i fastelavensris). Kvinnedagen derimot, det er en dag jeg setter pris på. Markere kampen som har vært, og fokusere på dagens problemer. For jeg er en stolt feminist.
Å være en stolt feminist vil ikke si at jeg hater menn, eller nekter å kle meg i kjoler og andre kvinnelige greier. Ei heller sier jeg ikke at biologi ikke har en finger med i spillet. Det å være feminist for meg betyr å være bevisst på hvordan rolle man spiller i samfunnet, hvilke krav man vil innfri (hvor flink flinke skal du være?), og slippe menn inn på kvinners område.
Fortsatt er det rester av sosialt konstruerte kjønnsroller, fortsatt har man typiske "kvinne"ting og yrker som har lavere status enn "manne" ting (eks: interiør vs fotball) og yrker. Holdninger og verdier og ikke minst skyhøye forventninger. Dette er et felt som engasjerer meg stort (studerer jo tross alt sosiologi, hvor en stor del av pensum handler om kjønn), og jeg er utrolig glad for at jeg bor i velferdstaten Norge, som i forhold til mange andre velferdstater, holder et større fokus på likestilling.
Mye jeg kunne sagt, men jeg tror jeg skal la Frøken Makeløs tale for meg. Klikk her, og les Frøkens Makeløs gode refleksjoner rundt kvinners roller i dag!
Så resten av dagen i dag, skal jeg markere ved å lese kjønnsrelatert pensum, bli sint, og engasjert. Og ta nipsebilder av løvinner på rødt skap (interiør-brøl).Det er sånn jeg markerer denne dagen.
Hva er dine tanker rundt feminisme og kvinnedagen? Lar du det passere og tenker at det er en kamp vi er ferdig med, eller er du som meg, litt kampklar?
Vel happy kvinnedag alle flotte og inspirerende kvinner der ute :)
